You say..



Ha ein fin dag!

 

With love
- Andrine -

Ser du stillheten?

Gulldammen.


Den sorte blant dei andre.



- Horisonten! Eg ser den!


Sopp. (Sjølv om pinnen er i fokus.)


Ser du stillheten?


With love
- Andrine -

Dagens sang!


Casting Crowns - To know you

 

With love
- Andrine -

På ein nyyyydelig søndagsmorgon..


.. er det fint med fiiiine tantebarn!

                                                    God morgen Bjørnar!

 


Det er og faktisk ganske fint for meg..


..å stå her i sølepytten..


.. og tenke på kor masse Pjusleduskelustesnuskemusken min har..


.. vokst!

 

Og sånn ellers: god morgen til alle dåkke andre!

 

With love
- Andrine -

Mine kjæære som no er spredd for alle vindar.

I haust klarte maange av dei som gjekk i same klasse i fjor å igjen-samlast! Hurra! Det vart verkeleg ei minneverdig stund med mange gode folk! Berre sjå!























































Og så til slutt nokre bileter eg fant på flyplass-togstasjonen:








Takk for alt og velkommen igjen. Evt. velkommen til meg ein annan dag!

 

With love
- Andrine -

What changed their minds.. in seconds?

SJÅ HEILE!

Etterpå kan du høyre denne:


Pinsekirken Ungdom Bergen - For Us

 

WIth love
- Andrine -

Velkommen til oss, Dagmar!


Det heile starta medan eg framleis var på jobb på Kysten Rundt. Straumen gjekk, og eg og kundane tente stearinlys medan vi venta på at dei verste vindkasta skulle gje seg slek at det vart mogleg å komme seg ut i bilane.


Tor og Jonar henta meg, så eg slapp å bevege meg ut på vegane. Ja, for å seie det slek så blåste det så kraftig at eg ikkje ville køyre sjølv. Vi tre ikledde oss arbeidskle og var klare for å gjere ei innsats. Somme stader slepte vi vekk tre frå vegen. Medan vi andre stader måtte til med motorsag.


Straum/telefon-stolpe knekt rett av.


Olden - Innvik.


Olden sentrum


Statoil Olden.


Taka gav opp å holde seg fast.


Trea gav opp å holde røtene fast i bakken.


Olden - Loen




Derfor var vi uten straum i over 2 døgn.


Olden - Loen


Loen, der campingvognene sa "Flyyy".


Campingvogn?




Oppryddng i Loen, der til og med skilta mista fotfeste.






Olden sentrum.


Vinden fekk tak i taket på Sundebygget.


Fjøs.


Låve-liknande-bygning.


Låve.


Men Guds hus vart spart.


På veg mot Oldedalen. Tydeleg at dei ikkje har straum der heller.


VI møtte veggen kan du seie.


VI fant snart ut at å klatre over nok ikkje var beste løysinga..


Så det var berre å finne fram motorsaga.


Etter ca 2 timar såg vegen slik ut.


Men nye hinder møtte oss.


Og rundt svingen venta dette.




MEd litt hjelp og fleire motorsager gjekk arbeidet litt fortare.


Men det såg framleis temmeleg mørkt ut.


Heilt til hjelpa endeleg kom etter 6 timars hardt arbeid utan pause.







Så kom vi oss endeleg opp i dalen, og fant ut at alt stod bra til med våre kjære, sjølv om dei, som venta, var utan straum.


Ein litt engsteleg pus.

Alle foto: Andrine.

 

Men sjølv om dei materialistiske skadene var store, gjekk ingen liv tapt. Det skal vi takke Gud for.

Når ein får møte naturkreftene på denne måten, og oppleve kor små ein er i møte med dei, kan ein begynne å undre seg på kor stor Gud er. Han som kan befale bølgene å legge seg og stormane å stilne.

I Jobs bok kapittel 38 og 39 fortel Gud sjølv om korleis han er:

Gud la jordens grunnvoll. Han fastsatte dens mål og spente målesnor ut over den. Han bestemte hvor dens sokler skulle senkes ned, og la ned dens hjørnestein mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd. Han stengte for havet med porter da det brøt skummende fram fra dypet, den gang han kledde det med skyer og svøpte det i tett skodde. Ja den gang han satte en grense for det og stengte med bom og dører. "Hit kommer du," sa han," ikke lenger. Her skal dine brautende bølger stanse."

Han kalte morgenen fram og viste morgenrøden dens sted, så den tar tak i jordens ender og rister de gudløse av den. Han nådde fram til havets kilder og vandret på bunnen av det store dyp. Dødens porter viste seg for han, og han såg dørene til det belgmørke sted. Han skuet ut over jordens vidder. Han kjenner veien til lysets bolig og vet hvor mørkret holder til. Han var der snøen kommer fra, og såg lagrene av hagl. Han holder dem tilbake til trengselstiden, til det kommer en dag med krig og kamp. Han vet hvordan man kommer dit hvor lyset deler seg, og hvor østavinden brer seg over jorden. Han lagde renner for flommen av vann, og bante vei for torden og lyn, så det regnet over land der ingen bor, over ubygd ødemark, så den øde ørken fikk rikelig med vann, og gresset grodde fra grunnen. Han er far til regnet og det var han som avlet duggdråpene. Fra hans morsliv kommer isen, og det er han som har født rimet som faller fra himmelen, når vannet fryser og blir som stein, og havdypets flate dekkes av is.

Han kan knytte Sjustjernens bånd og løse Orions lenker. Han lar kveldsstjernen gå opp i rette tid, og leder løven og dens unger. Han kjenner stjernehimmelens lover og bestemmer dens makt over jorden. Han kan løfte sin stemme til skyene så vannet flommer ned over deg. Han kan sende ut lyn så de farer av sted. Han lot ibisen få visdom, og gav hanen forstand.

Han er så klok at han kan telle skyer, og han heller vann av himmelens kar når jorden blir hard og fast, og molden klumper seg sammen. Han jager bytte for løvinnen, og gir sultne løveunger mat når de dukker seg ned i hulene sine eller ligger på lur i krattet. Han sørger for føde til ravnen når dens unger skriker til Gud og flakser omkring uten mat. Han kjenner tiden da steingeiten føder, og passer på når hindene har rier. Han teller månedene til de skal bære, og kjenner tiden da de skal føde.Gud lot villeslet løpe fritt, og løste det fra alle bånd. Han lot det få steppen til hus og den salte ødemark til bolig. Det var Gud som gav hesten styrke og prydet dens nakke med man. Han lot den springe som gresshoppen. Det er hans forstand som gjør at falken kan svinge seg opp, spile vingen og fly mot sør. Det er han som byr ørnen å stige og bygge seg rede høyt oppe i fjellet.

 

With love
- Andrine -

Jula 2011 - mine kjære små si første jul

Førebuing. På morgonen den 24. desember stod innpakking av dei siste julegåvene på planen. Til denne innpakkingsseansen fekk eg good hjelp..


Av ein som helst ville vere inni pakken.

Kose julegåva masse, før turen gjekk heim til foreldra mine.

Ikledning av julepynt. - På treet altså.


Sånn den skal vere?


Måtte berre smake sjekke om det var kvalitetspynt.

    
Slek ein gjer med sleke som klatrar i juletreet.




Gjer på?

Amalie på julevisitt!

Og i løpet av det besøket fekk Subben nytt namn nye namn!
Snuskeluskepjuskeduskemjusken <3 aka. Astri Lefsa, Kjellfrid eller Pjusken.


Fine Amalie -- den flinke student.
Stolt av deg, vakra!

Så gjekk etterkvart Amalie heim, og etter eit herremåltid av dei sjeldne begynte folket å samle seg i stova.


Den seriøse samtale

    
Trur foreldra mine lika pusane våre..


Og eg trur pusane våre lika foreldra mine.


Eventuelt tøflene til foreldra mine.


Nesten heilt tomt under juletreet.


Avslutter dette innlegget på same måten som vi avslutta kvelden i går - med eit familiefoto.

For unto you is born this day in the city of David
a Savior, which is Christ the LORD.
~ Luke 2:11

 

 With love
- Andrine -

Ei lita julehelsing.

Juleklem til alle kjente og kjære!

 

With love
- Andrine -

Er du rede?

Eg kan ikkje ta æra for biletet, men har heller inga kjelde å vise til.
 

With love
- Andrine -
Les mer i arkivet » Januar 2012 » Desember 2011 » November 2011
hits